Det har jo liksom blitt en sånn in ting å blogge om virkeligheten hjemme (denne er til deg, Bettina!).
Jeg mener, hva er ikke mer naturlig enn å dra ut alle klærne til soon to be toåringen rett før han skal legge seg, for så å merke alle klærne som fortsatt passer. Og legge vekk klærne som ikke passer. Kanskje på tide å legge vekk str 68 nå!? Han er ingen spesielt stor toåring, men han er ikke så liten heller ;)
Nå er det jo ni måneder (så lenge?) siden Magnus begynte i barnehagen. Og da bestilte jeg sånne strykpåmerkelapper med navn og nummer. Halvparten klistremerker og halvparten strykemerker. Og til nå så er det bare matboksen og drikkeflaska som har fått lapp. (Sorry, barnehagen - jeg bare.. ehm.. jeg holder på nå!!) Da jeg plutselig fikk ånden over meg i går (og det hadde sikkert ikke noe med at jeg fikk besøk av ei venninne som er nyutdanna førskolelærer å gjøre selvfølgelig) var det bare å sette i gang. Strykemerkene hadde funnet seg ett godt sted å gjemme seg, så jeg endte opp med å bruke den gode gamle sprittusjen!
Nå i dag ligger klærne i stua fremdeles. I to bunker da, riktignok. Og ja, det er rokkeringen min dere skimter i bakgrunnen. Den er nødt til å stå/ligge fremme, ellers glemmer jeg at jeg har den å får aldri brukt den. Og ja, det er ett sånn skvisesyltetøylokk som ligger ved ovnsbena til høyre. Kremt! Det er Magnus som går å forsyner seg i kjøleskapet - og han er visst ikke alltid like flink til å rydde etter seg.
I løpet av kvelden har nok klærne funnet (tenk så deilig hvis de hadde gjort det av seg selv!) seg ett mer passende sted å bo! Nesten garantert ;)
Bilde lånt av Tonje/Forever Love
